Når man ser på en liste, enten det er de beste sangene i et gitt år eller de mest innbringende filmene gjennom tidene, forstår man at førsteplassen objektivt sett er den beste. For å fortjene den topplasseringen har de lagt ned mest innsats og nådd høyere enn alle andre.
Det antall strømminger, den endelige beløpet på billettkontoret eller antall solgte billetter på en turné ikke kan formidle, er mengden strategi som er dedikert til å realisere det resultatet. Kulturen vår er en som prioriterer tall, jo flere jo bedre. Mer, mer, mer.
Men hva skjedde med kvalitet fremfor kvantitet?
Lignende fenomener – det vil si å prioritere målinger på en måte som tar sikte på å øke inntektene og etablere en form for overvekt – har spredt seg i TV, spilling og, mer nylig, podkasting.
Noen nettverk har vist hvor langt de vil gå for å opprettholde publikumstallene sine, og samtidig har de bygget opp lister med hundrevis av show med det ene formål å skape et stort publikum.
Markedsførere og annonsører bruker data til å evaluere potensielle partnerskap, og taktikker som skaper et falskt inntrykk av trafikk er ikke bare uærlige, men påvirker også avkastningen på annonsering negativt. Når ble juks den beste praksisen?
Synkende avkastning for annonsører, eller svekket tillit til podkasting som en kanal verdt å investere i, påvirker til syvende og sist skaperne og skaper en inngangsport til en mer kommersiell kultur i et rom født av rik historiefortelling og integritet.
Digitale plattformer og verktøy
