BBCs alternative nyhetsformater – statusen for digital publisering

Hva skjer:

Hvordan ville nettnyheter sett ut i dag, hvis de ikke hadde utviklet seg fra den tradisjonelle trykte avisartikkelen på 800 ord? Dette er et spørsmål som BBC stilte, og deretter forsøkte å svare på ved å idémyldre nye formater for journalistikk på nett/mobil, og teste disse prototypene blant sine minst engasjerte målgrupper: Generasjon Z og kvinner i alderen 28–45 år. Hvordan de gjorde det: BBC utviklet flere typer nye personlige nyhetsformater, og testet dem med disse to målgruppene som viser minst engasjement. Denne personaliseringen inkluderte valg og levering av spesifikke historier basert på den individuelle brukeren, men gikk også utover det for å forsøke å personalisere selve historieinnholdet (som BBC kalte «tilpasning»). Disse prototypene ble også testet mot en rekke kriterierTre best presterende prototyper kom ut av prosessen:

Denne tilnærmingen brukte lesernes geografiske personalisering for å veve lokal informasjon inn i nasjonale nyhetsartikler.
Denne prototypen oppsummerte tidligere artikler om et emne i historien, ved hjelp av punkter hentet fra push-varsler fra de foregående artiklene i historien.
Selv om denne prototypen riktignok var utenfor rammen av ekte personalisering, testet den bra. Denne tilnærmingen presenterte historier som en overskrift med et sammendrag på én linje; leserne kunne deretter klikke for et sammendrag på fire avsnitt, og deretter klikke igjen for hele historien.

Resultatene:

Generelt sett likte ikke leserne de «tilpassede» historiene der innholdet var blitt kraftig endret for personalisering, og følte at de hadde blitt «satt i en boks» eller at nyhetskanalen gjorde antagelser om dem. De likte imidlertid å ha kontroll over hvordan en historie ble presentert for dem. Enkel, vanlig personalisering testet også bra i dette BBC-eksperimentet; selv om leserne motsatte seg å gi mer personlig informasjon enn sted eller lesevanene deres i bytte mot fordeler.

Graver dypere:

BBC så også på hvordan leserne deres forstår historier, og hvordan de kan hjelpe dem med å bearbeide de ofte komplekse og splittende problemstillingene i nyhetene i dag. Teamet utviklet fire spesifikke mål med tanke på generasjon Z:

Gi mer kontekst når leserne trenger det, i stedet for den tradisjonelle nyhetspyramiden av kontekst som kommer på slutten av historien.
Forsøk å forklare og svare bedre på spørsmål.
Vis hvilken innvirkning en historie kan ha på leseren.
Vis flere perspektiver på en sak.

For å gjøre dette testet BBC flere prototyper som inkluderte Simplify (alt på ett sted), Perspectives (ved bruk av forskjellige synspunkter) og Consequences (bryte ned en historie (i ulike emner). Perspektivtilnærmingen var vinneren i Generasjon Z-testingen, og resulterte i stort engasjement. Selv om disse prototypene i stor grad ble testet innenfor demografien til kvinner i alderen 28–45 år og Generasjon Z, fant BBC at mange av behovene gjenspeilet seg i flere av deres publikumssegmenter, inkludert det eldre «kjerne»-publikummet fra BBC. Fra forskningen kom de frem til et sett med «sannheter» for publikummet sitt:

De bruker smarttelefoner til nyheter på nett, men har bekymringer om databruk og lagring på enhetene.
De ønsker nyheter og å bli informert om verden, men liker å skumlese og deretter grave dypere i det som er av interesse for dem.
De forventer samhandling og kontroll med digitale nyheter.
De foretrekker generelt tekst fremfor video eller andre formater.
Ulike meninger og perspektiver er viktige, spesielt for yngre lesere.
BBC (sammen med andre nyhetskanaler) bruker for mye antatt kunnskap og sjargong i historiene sine.

De beste prototypene var de som oppfylte disse behovene og løste problemene. Det fantes også en rekke andre prototyper som ikke fungerte, men som bidro til læringen; du kan lese om dem i denne artikkelen.