Mange av de største nettplattformene har lenge hevdet at de ikke er utgivere av innholdet brukerne deres laster opp, bare verter. Plattformer som Google, YouTube, Meta og TikTok hevder at de bare lagrer og viser informasjon laget av andre, og derfor ikke bør anses som juridisk ansvarlige for det.
Men en fersk kjennelse fra Den europeiske unions domstol (CJEU) gjør det argumentet vanskeligere å opprettholde – i hvert fall i tilfeller der plattformens algoritme bestemmer hvilket innhold som blir publisert, rangert eller forsterket.
Saken gjelder Coyote, et fransk førerassistanseselskap som lagrer trafikkrapporter sendt inn av brukere og distribuerer dem til det bredere nettverket. Spørsmålet som ble testet var om Coyote bare er vert for brukerens informasjon, eller om de også kontrollerer (og drar nytte av) hvordan denne informasjonen sirkuleres.
Betydningen av denne saken – anlagt av Conseil d'État, Frankrikes høyeste forvaltningsdomstol og regjeringens juridiske sjefsrådgiver – strekker seg langt utover å bare bruke apper. Den avklarer når en leverandør kan miste den juridiske retten til «mellommannsimmunitet» for brukerinformasjonen den lagrer og distribuerer.
Tradisjonelle bok-, avis- og magasinutgivere har alltid blitt holdt ansvarlige for innholdet sitt. En ærekrenkende artikkel utsetter vanligvis utgiveren for ansvar, siden de valgte å gjøre materialet tilgjengelig.
I motsetning til dette har teknologiselskaper blitt behandlet som nøytrale mellomledd – nærmere en nærbutikk som fører aviser enn et utgiver som produserer innhold, med klare grenser for sitt ansvar.
For disse selskapene er Coyote-dommen viktig fordi den skjerper grensen mellom nøytral hosting og algoritmisk kontroll. En plattform som bare lagrer brukerinnhold vil sannsynligvis forbli juridisk beskyttet. Men en plattform som i egen interesse bestemmer hvordan innholdet skal formidles, er kanskje ikke det lenger.
En viktig advarsel: siden denne saken er fra EU-domstolen, gjelder den ikke brukere i Storbritannia og andre steder utenfor EU. Den vil imidlertid påvirke britiske og internasjonale selskaper som har et betydelig publikum i EU. Så ingen teknologiplattform kan avfeie problemet bare fordi den har hovedkontor utenfor Europa.
Hva retten bestemte
En hostingleverandør er beskyttet av artikkel 6 i EUs lov om digitale tjenester (DSA) hvis den mangler faktisk kjennskap til ulovlig innhold – og deretter handler raskt etter at den er varslet om det.
Spørsmålet i Coyote-saken var om en tjeneste som lagrer og videresender brukergenerert informasjon fortsatt teller som en nøytral vert når algoritmen bestemmer hvordan informasjonen sirkulerer.
En Coyote-bruker forklarer hvordan appen fungerer. Video: Loic Le Mur.
Retten konkluderte med at en plattform ikke kan ha kjennskap til innholdet i en spesifikk melding, men likevel kan ha juridisk ansvar for formidlingen. Der en plattforms algoritme – i egen interesse – bestemmer betingelsene, måten eller prioriteten for formidling av informasjon, faller den «trygge havnen» som en nøytral vert bort.
Dette resultatet ble forutsett i 2019 av teknologirettsekspertene Jennifer Cobbe og Jatinder Singh, som hevdet at algoritmisk kuratering kompliserte antagelsen om at plattformer er passive, nøytrale verter.
Kjennelsen dømmer ikke alle algoritmer. Enkel kategorisering, som å vise alle innlegg fra én bruker eller fra de siste 24 timene, holder seg nær tradisjonell hosting. Men rangering eller promotering av innhold i plattformens egen interesse gjør det ikke.
Ingenting av dette gjør disse plattformene automatisk ansvarlige. Å miste unntaket åpner bare døren for å bli saksøkt – saksøkere må fortsatt bevise at plattformens oppførsel faktisk forårsaket skade.
Potensielle konsekvenser av Coyote-kjennelsen
1. For innhold på sosiale medier
Et sosialt medieselskap kan forbli beskyttet når det lagrer brukerinnhold eller viser det på måter som i stor grad er brukerrettet eller kronologisk. Men algoritmiske feeder er annerledes.
«For deg»-sider, anbefalingssystemer, trendmoduler og betalte forsterkningssystemer bestemmer alle hvilket innhold som vises til hvilke brukere og med hvilken prioritet. Når denne avgjørelsen tas i plattformens kommersielle eller tjenesteinteresse, gjør Coyote det vanskeligere å beskrive plattformen som kun vert for innholdet.
Den samme begrunnelsen kan gjelde for ekstremt eller grafisk materiale. Hvis en plattform bare lagrer innhold lastet opp av en bruker, kan hostingunntaket fortsatt gjelde. Men der et anbefalingssystem gjentatte ganger sender dette materialet til brukere fordi det driver engasjement, gir Coyote saksøkerne et sterkere argument for at plattformen ikke var passiv.
Innholdet trenger ikke alltid å være ulovlig i seg selv. Men saksøkere må fortsatt påvise både ansvar og skade.
2. For betalt søk
Når en plattform selger prioritet, bestemmer hvordan et sponset resultat vises, og presenterer resultatet for brukere fordi det tjener plattformens egen kommersielle interesse, blir det vanskeligere å argumentere for at plattformen bare lagrer eller nøytralt indekserer tredjepartsinformasjon.
Dette er viktig fordi nettannonsering har blitt en viktig rute for svindel og forbrukerskade. Etter Coyote-kjennelsen kan saksøkere som har blitt skadelidende av betalte annonser ha et sterkere argument om at skaden i det minste delvis oppsto fordi leverandøren solgte, rangerte og prioriterte denne informasjonen.
Men de måtte fortsatt bevise at annonsen var ulovlig, at plattformens rolle falt utenfor immuniteten, og at markedsføringen forårsaket deres økonomiske tap eller annen skade.
3. I ærekrenkelsessaker
En avis som publiserer en ærekrenkende påstand kan være ansvarlig fordi den har valgt å publisere den. I motsetning til dette har ikke en hostingplattform der en bruker fremsetter og laster opp en slik påstand blitt behandlet på denne måten.
Men hvis plattformens anbefalingssystem markedsfører det innlegget eller legger det inn i feeder, gir EU-domstolens kjennelse saksøkerne et klarere argument for at plattformen bør holdes ansvarlig for å øke publikumsrekkevidden til det angivelig ærekrenkende innholdet.
Å endre terrenget
Coyote-dommen opphever ikke immuniteten mot vertstjenester – men den endrer terrenget. Den gjør det klart at argumentet om «trygg havn» ikke bare avhenger av hvor informasjonen kommer fra, men hva leverandøren gjør med den.
Jo mer en plattform bestemmer formidling i sin egen interesse, desto vanskeligere er det å hevde at den kun er vert, ifølge denne banebrytende dommen. Og dette gjelder, husk, både internasjonale og europeiske teknologiselskaper.
Iain Nash, assisterende direktør og førsteamanuensis i kunstig intelligens og teknologirett, Edge Hill University.
Denne artikkelen er publisert på nytt fra The Conversation under en Creative Commons-lisens. Les den opprinnelige artikkelen.
