Grunnlegger av Noodles og matreiseskribent. Topp 50 australske influencere. SBSNews
Kronikkskribent. Administrerende direktør i IDENTITYComms om dagen.
Hva fikk deg til å begynne å jobbe med digital/mediepublisering?
Jeg begynte å skrive innhold på nett i 2000 av nødvendighet. Som nyvalgt kommunestyrerepresentant følte jeg at det å ha en blogg/nettsted var den mest effektive måten å komme i kontakt med velgere i Fairfield kommune. Det var en pragmatisk avgjørelse, og en som har hatt en betydelig effekt på min personlige og profesjonelle utvikling.
Den gangen brukte jeg MS Frontpage, et klønete program for å lage og vedlikeholde en nettside. Gjennom prøving og feiling lærte jeg det grunnleggende om å bygge en blogg – hjemmeside, HTML og hyperlenke var fremmede begreper som etter hvert ble kjente.
Etter at jeg pensjonerte meg fra kommunen i 2009, begynte jeg å blogge om mat. Venner spurte ofte om matanbefalingene mine fra Cabramatta, og i stedet for å sende dem e-poster bestemte jeg meg for å skrive en matblogg om kulturelt mangfoldig mat i Vesten. Så la jeg merke til at «mainstream»-matmediene handlet om fine dining i indre by. De ignorerte ma-and-pa-migrantene som serverte autentisk, ujålete mat, syv dager i uken. Det motiverte meg bare enda mer.
Etter mer enn 1130 innlegg begynte jeg å lære mer om publisering av nettinnhold. Underveis tilegnet jeg meg ferdigheter innen fotografering og video, inkludert digital foto- og videoredigering. Sakte men sikkert utviklet jeg en bedre forståelse av skriving for nett og hvorfor det er viktig å lære.
Hvordan ser en typisk dag ut for deg?
Jeg driver et lite fullservice markedsføringsbyrå. Blogging er en sideinteresse som holder meg ved forstanden.
Jeg er en åtte minutters spasertur fra Canley Vale togstasjon, og jobben min i Surry Hills ligger tre minutter fra sentralstasjonen. Jeg elsker offentlig transport. Morgenpendlingen er en blanding av å lytte til podkaster (social media examiner, Radio Lab, Replay All, Case File osv.), lese og høre nyheter på mobilen eller nettbrettet. Om kvelden er jeg sliten og vil slappe av, så det er Spotify, lesing, sjekking av Noodles-e-poster eller en lur.
Hvordan er arbeidsoppsettet ditt?
Jeg har alltid vært en Lenovo-fanboy. De siste fire årene har jeg vært ambassadøren deres. Jeg har et Noodles-bloggkontor på hjemmekontor. All bloggingen min pleide å være med en ThinkPad X1 Carbon – ingen lager et bedre tastatur. Nylig har jeg byttet til en Lenovo ThinkPad X1 Tablet, den er så kompakt og kraftig. Jeg kobler den til en 32-tommers Philips-skjerm. Den er enorm. Jeg deler skjermområdet i to vinduer – med X1 Tablet-skjermen har jeg effektivt tre skjermer. Philips-skjermen har anstendige innebygde høyttalere, noe som betyr at jeg ikke slår på de trådløse Sony SRS-X2 Bluetooth-høyttalerne mye. Jeg skriver mye, så jeg har en Logitech MK710 trådløs tastatur-/mus-kombinasjon.
Jeg er en Android-fan. Samsung S7-en min er limt til hendene mine. På toget og på reisebyrået er Lenovo Yoga Book og jeg uatskillelige. Yoga Book er verdens beste enhet, sexy, smart og så forut for sin tid. Jeg mener, jeg kan tegne på den med en medfølgende penn!
Jeg er besatt av Google Keep for øyeblikket – det er den beste gjøremålslisten noensinne i bøkene mine – den bruker farger til kategorier. Jeg er en visuell person, så naturlig nok elsker jeg det. Jeg elsker mat, så Instagram er selvfølgelig alltid åpent. Hvis du vil ha et enkelt, men kraftig bilderedigeringsverktøy, anbefaler jeg Snapseed på det sterkeste. Jeg elsker podkaster, så Pocket Casts er et must for meg.
Det er kanskje umoderne, men min favorittapp for sosiale medier er Twitter. Den er umiddelbar, og til tross for den lengre tegngrensen, er den fortsatt relativt kort. Jeg elsker hvordan den lar meg være meg selv, en utgiver til tider – fortelle alle mine synspunkter på alt, eller en lurker – lese alt som skjer.
Hva gjør du for å bli inspirert?
Det er lett å bli inspirert når det gjelder mat. Bare et steinkast hjemmefra ligger en FN-organisasjon for matkultur: vietnamesisk, kinesisk, kambodsjansk, laotisk, thailandsk, irakisk, spansk, filippinsk, libanesisk… Jeg mister tellingen.
Jeg vet at når jeg skriver om dem eller legger ut et innlegg på Instagram, støtter jeg en liten migrantbedrift og ikke en kommersiell matkjede eller stor bedrift med fancy innredning.
Jeg elsker at bloggere det siste tiåret har forstyrret ekkokammeret til tradisjonelle forlag. I årevis har matskribenter barrikadert seg i indre by, bak stivede duker på fine restauranter, og ignorert spennende, rimelig og deilig mat i beskjedne spisesteder i det vestlige Sydney. Jeg er inspirert av at blogging kan snu rollene og demokratisere matkritikk . Nå for tiden skriver jeg for tradisjonelle matmedier fordi de innser at leserne deres spiser ekte mat, og at fine diner-dagene er for godt og grundig over.
Det er lett å bli inspirert når du vet at du kan bidra til å påvirke endring.
Hva er ditt favoritttekst eller sitat?
Jeg skrev forsidehistorien til SMHs Good Food om den beste phoen i Sydney i 2014. Historien så fantastisk ut på trykk (jeg er partisk), men den ble en av de mest leste og delte historiene deres det året. Overskriften redaktøren valgte var «en straight favoriteys beste pho». Overskriften jeg sendte inn var «Deilig pho». Det ville vært min favorittoverskrift gjennom tidene.
Hva er det lidenskapelige problemet du tar tak i for øyeblikket?
Verden er så tverrpolitisk akkurat nå. Det er som om vi er delt i to leire, som alle roper til hverandre. Jeg er en optimistisk person som hater konflikt (til en viss feil). Vi troller hverandre og kritiserer først før vi ser på argumentene deres. Folk som hevder å være lidenskapelige og omsorgsfulle, men troller motstandere på den mest skitne måten.
Jeg håper det finnes en app som får oss alle til å ta et skritt tilbake, puste litt og være høflige med hverandre. Jeg har ikke noe svar, men det er noe som er verdt å ta tak i!
Finnes det et produkt, en løsning eller et verktøy som du mener passer godt til din digitale publisering?
Drømmen min er en mobiltelefon som tar bilder i DSLR-kvalitet – spesielt i svakt lys. Herregud, matbildene mine, spesielt i svakt opplyste restauranter, ville vært en triumf!
Og kan noen komme opp med en bedre løsning enn e-post? Jeg har kontroll.
Noen råd til ambisiøse fagfolk innen digital publisering og media som nettopp er i startfasen?
Kos deg. Når det begynner å føles som en tradisjonell jobb, er det et varselstegn.
