Hva skjer:
Reuters Institute har nettopp utgitt sin digitale nyhetsrapport for 2019, den mest omfattende pågående sammenlignende studien av nyhetskonsum i verden, som gir viktige og aktuelle data om overgangen til digitalt på et internasjonalt sammenligningsgrunnlag. Årets rapport, skrevet av Nic Newman sammen med Richard Fletcher, Antonis Kalogeropoulos og Rasmus Kleis Nielsen, gir en rekke nye innsikter i viktige problemstillinger som påvirker den nåværende tilstanden til digitale medier, med dyptgående analyser av områder som:
- Forbrukernes betalingsvillighet for nyheter og abonnementsgrensene
- Grupper og private nettverk (er de brukt tiden godt?)
- Fremveksten av populisme og dens konsekvenser for nyhetsmedier
- Hva forbrukerne egentlig synes om nyhetsmediene
- Hvordan yngre generasjoner konsumerer nyheter annerledes
- Hvem, hva, hvorfor og hvor til podkatter
Rapporten er basert på en undersøkelse av mer enn 75 000 mennesker i 38 markeder over hele verden, inkludert Sør-Afrika for første gang.
Hvorfor det er viktig:
«Journalistikk eksisterer i konteksten av publikummet sitt», skriver Nielsen i forordet til rapporten. «Hvis journalister (og de som bryr seg om journalistikk) skal forstå og navigere i det skiftende miljøet rundt nyheter, er det kritisk viktig at de har tilgang til relevant, robust og uavhengig bevis og analyse av hvordan folk på tvers av land engasjerer seg med og bruker nyheter.» Nielsen fortsetter med å si at 2019-rapporten kommer midt i et komplekst sett med utfordringer for nyhetsbransjen, inkludert den pågående omveltningen av tradisjonelle forretningsmodeller, den konstante utviklingen av hvordan folk bruker digitale medier, økende bekymringer om gigantiske teknologiselskaper og omveltninger som følge av lav tillit til media og fremveksten av populisme. Disse utfordringene har ytterligere deprimert nyhetsmedieselskaper som fortsatt sliter med mer enn et tiår med digital omveltning. Plattformmakt har ytterligere forstyrret bransjen, og bidratt til en rekke profilerte oppsigelser i organisasjoner som Gannett, Mic og BuzzFeed. Veksten av partiskhet, clickbait og feilinformasjon om falske nyheter har ytterligere undergravd digital nyhetspublisering, og reist nye spørsmål om hvordan man kan levere rettferdig og balansert rapportering i dagens digitale tidsalder.
Graver dypere:
Mot denne bakgrunnen viser den digitale nyhetsrapporten for 2019 noen reelle fokusskifter ettersom nyhetsorganisasjoner i økende grad ser mot medlemskap, abonnementer og andre former for leserinntekter. Samtidig har skiftet fra «dreining til privatliv» påvirket hvordan utgivere og plattformer kommuniserer med publikummet sitt og samler inn og bruker dataene deres – alt mens publikum fortsetter å omfavne on-demand-formater med begeistring, spesielt lydteknologier som podkaster og smarthøyttalere. Noen av de viktigste funnene fra Reuters-rapporten inkluderer:
- Betalinger står stille Til tross for nyhetsutgivernes innsats har det bare vært en liten økning i antall personer som betaler for nyheter på nett, enten det er via abonnement, medlemskap eller donasjon. Nyhetsutgivere må konkurrere om disse mer attraktive medieabonnementene. Selv i land med litt høyere nivåer av betalende lesere (hovedsakelig de nordiske landene), har de aller fleste fortsatt bare ett nyhetsabonnement på nett. På den positive siden er disse betalingene nå løpende snarere enn engangsbetalinger. Reuters-forskerne antyder at dette kan være en indikasjon på at «vinneren tar alt»-dynamikk er viktig.
- Abonnementsutmattelse Reuters ser at abonnementsutmattelsen setter inn, og mange ser på nyheter som et «ork» snarere enn noe de egentlig har lyst til å gjøre. De fleste foretrekker å bruke sine digitale abonnementspenger på underholdning, som Netflix og Spotify, snarere enn nyheter.
- Friksjon og barrierer Vanskeligheter med abonnementsprosessen og betalingsmurmodeller fortsetter å frustrere leserne. Etter hvert som flere utgivere lanserer betalingsmurmodeller, støter mer enn halvparten av publikummet i mange land (inkludert USA og Norge) på en eller flere barrierer hver uke når de prøver å lese nyheter på nett.
- Vaner på sosiale medier Sosial kommunikasjon rundt nyheter blir mer privat gjennom meldinger, snarere enn offentlige delinger og kommentarer. I mange land flytter folk tiden sin vekk fra Facebook til andre plattformer som WhatsApp og Instagram. Få brukere forlater imidlertid Facebook helt, og det er fortsatt det dominerende sosiale nettverket.
- Breaking News vs. å forklare nyheter Totalt sett mener respondentene at media er mye bedre til å dele nyheter enn til å tolke og forklare hva som skjer. Nesten to tredjedeler av mennesker i alle land mener at nyhetsmediene er gode for å holde dem oppdatert, men bare omtrent halvparten sier at de er flinke til å hjelpe dem å forstå nyhetene.
- Feilinformasjon og tillit Publikums mistillit til nyhetsmedier og frykt for feilinformasjon er fortsatt høy, til tross for innsatsen for å bygge tillit. På tvers av alle land totalt sett er tillitsnivået til nyhetene ned med to prosentpoeng til 42 %, med mindre enn halvparten av respondentene (49 %) som er enige i at de stoler på nyhetsmediene, selv de de bruker selv. Dette kan gi en mulighet for svært pålitelige nyhetsmerker. På spørsmål om de er bekymret for hva som er ekte og hva som er falskt på internett, svarte folk «ja» 85 % av tiden i Brasil, 70 % av tiden i Storbritannia og 67 % i USA. Denne bekymringen for falske nyheter er mye lavere i noen europeiske land, med bare 38 % i Tyskland og 31 % i Nederland som svarte ja på påstanden.
- Populismens effekt på nyhetsmedier Respondenter med populistiske holdninger har større sannsynlighet for å få nyhetene sine fra TV eller Facebook, og har generelt lavere tillit til nyhetsmedier. Flere sier at de aktivt unngår nyhetene i år enn for to år siden (32 %), og sier at det har en negativ effekt på humøret deres, gjør dem triste eller sinte, eller at de føler seg maktesløse til å endre hendelser.
- Smarttelefonens fortsatte betydning Smarttelefonen fortsetter å bli viktigere for nyheter, og to tredjedeler av folk bruker enhetene sine til å få tilgang til nyheter ukentlig. Mobile nyhetsaggregatorer som Apple News blir en stadig viktigere kraft, og smarttelefoner har også drevet populariteten til podkasten, spesielt blant yngre brukere, ettersom det er den mest brukte enheten (55 %) for podkastlytting.
- Nye stemmeteknologier Mer enn en tredjedel av respondentene totalt (36 %) rapporterte at de hadde lyttet til minst én podkast i løpet av den foregående måneden, men for personer under 35 år hoppet tallet opp til 50 %. Bruken av stemmeaktiverte smarthøyttalere fortsetter å vokse i raskt tempo, og øker fra ni til 12 % i USA, fra syv til 14 % i Storbritannia og fra fire til åtte prosent i Australia. Bruken av disse enhetene til å konsumere nyheter er imidlertid fortsatt lav på tvers av alle markeder.
Konklusjonen:
I løpet av det siste året har flere utgivere lagt til betalingsmurer og abonnements-/medlemskapsordninger og rapportert økning i digitale abonnementer, men Reuters-data tyder på at dette ennå ikke har hatt en betydelig innvirkning på inntektene. De eneste landene som har sett betydelig vekst på dette området er Norge og Sverige. Selv om forskningen viser en liten økning i nettbetalinger i noen land, har det generelt sett vært liten endring de siste seks årene. De fleste er ikke villige til å betale for nettnyheter, og trendene som Reuters ser viser at dette neppe vil endre seg med det første. Denne motviljen mot å betale blant leserne, sammen med dominansen til noen få store globale merkevarer og plattformer som Facebook, tyder på at de fleste nyhetsutgivere kanskje må se på alternative modeller eller se på abonnement som bare én del av en mer diversifisert inntektsstrategi. Denne diversifiseringen, det journalistiske omdømmet og de smarte strategiene vil være avgjørende for suksess – eller til og med overlevelse – for de fleste merkevarer. «En rekke medieselskaper vil neppe klare denne vanskelige overgangen», heter det i rapporten. «Mange nyhetsutgivere sitter fast i en ond sirkel med synkende inntekter og regelmessige kostnadskutt, som illustrert i vår landssideseksjon i år. Mediebrukere over hele verden fortsetter å strømme til digitale nettsteder og plattformer og engasjere seg i mange typer journalistikk på nett og offline. Men vi er fortsatt et stykke unna å finne bærekraftige digitale forretningsmodeller for de fleste utgivere.»
