Hva skjer:
The Economist publiserte sin årsrapport for 2019 (som opererer på et regnskapsår som slutter 31. mars). Samlet sett viser rapporten at inntektene nådde et rekordhøyt nivå for mediemerket, selv om de bare vokste med 1,3 %. The Economist holder seg på stabilt grunnlag økonomisk, med bekymringsområder som redusert inntektsvekst til tross for den rekordhøye totalen, og en driftsmargin som falt for tredje år på rad (ned 3 % for 2019).Hvorfor det betyr noe:
Som en av de eldste nyhetsutgiverne, med virksomhet siden 1843, kan den økonomiske helsen til The Economist gi innsikt til andre utgivere. Årsrapporten belyser hva som kan eller ikke fungerer for selskapet ettersom det stadig endrer seg i det skiftende digitale landskapet.Grave dypere:
Noen av nøkkeldataene fra rapporten inkluderer:- Omsetningen for regnskapsåret 2019 nådde en rekordhøyde på 333 millioner pund, en økning på 4 millioner pund fra i fjor, sammenlignet med en omsetning på 278 millioner pund i 2015.
- Driftsresultatet er imidlertid betydelig ned – 31 millioner pund i 2019, sammenlignet med 38 millioner pund i 2018 og ned fra 47 millioner pund i 2015. Hovedårsaken til denne nedgangen er bekymringsfull: et økt markedsføringsbudsjett til over 56 millioner pund førte ikke til så mange nye betalende abonnenter som forutsagt.
- Selv om det totale antallet betalende abonnenter økte med 13 000 til 1 123 000, og abonnementsinntektene økte med 3 %, var ikke dette nok til å oppveie økningen på 14 % i markedsføringskostnader.
- The Economist-rapporten nevner flere faktorer som påvirker de lavere abonnenttallene enn forventet: nyhets- og abonnementsutmattelse, lavere trafikk på sosiale medier og færre konverteringer fra prøvebrukere til betalende abonnenter. En av hovedgrunnene til at abonnenter ikke fornyer, er at de synes mengden innhold er overveldende.
- Retensjon er fortsatt The Economists øverste strategiske prioritet, og rapporten gjenspeiler et visst fokus på dette målet: gjennomsnittlig livstidsverdi økte med 21 % i 2018. Rapporten fra 2019 bemerker imidlertid en endring i fornyelsesprosessen for abonnenter som ikke eksplisitt angir om dette resulterte i økte churn-rater, men antyder det.
- Et interessant område å følge med på er den nylige prisøkningen, den første på tre år etter at forskning viste at The Economists publikum oppfattet bladet som mer verdifullt. Å se hva som skjer med frafall og nye abonnementer etter denne økningen vil være avgjørende.
- The Economists avhengighet av inntekter fra digitale plattformer som Google og Facebook har blitt betydelig mindre, og utgjør nå bare 17 % av inntektene.
Bunnlinjen:
Paul Deighton, styreleder i The Economist, sa at disse markedsførings- og teknologiutgiftene er langsiktige investeringer, og den resulterende nedgangen i profitt forventes. «I sammenheng med et fortsatt vanskelig miljø for næringslivet – og spesielt mediebransjen – var dette ingen overraskelse», skrev Deighton i rapporten. The Economist, som de fleste utgivere i dag, har mange fronter å kjempe på for økt abonnement og lojalitet. Å håndtere nyhetstrøtthet og informasjonsoverbelastning er nøkkelen, og selskapet forsøker å håndtere dette med strømlinjeformede apper og nyhetsbrev for å gjøre innholdet mer strømlinjeformet og tilgjengelig. Det øker også rekkevidden på sosiale medier, spesielt innen områder som Instagram Stories, og lanserer tilleggsprodukter og plattformer som YouTube-serier og podkaster.Innhold fra våre partnere
